Engelsk programfag 

Engelsk programfag handler om språk- og kommunikasjonsutvikling, og skal bidra til danning og identitetsutvikling. Faget skal bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse, økt forståelse av allsidigheten i det engelske språket og av betydningen av å bruke et situasjonstilpasset språk. Det å lære engelsk har stor betydning for elevene i utdanning, i arbeidslivet og i samhandling med mennesker fra hele verden. 

Engelsk 1 (SPR3029/SPR3030)

Hvilke mål har du satt deg for utdanning og yrkesvalg? Ser du for deg utdannings- og jobbmuligheter i andre land? Ser du for deg en framtid der du er en del av et internasjonalt miljø? Ser du for deg at du kommuniserer og samarbeider med mennesker i mange forskjellige land og med ulik kulturell bakgrunn?  Da vil Engelsk 1 gi deg kunnskapene og verktøyene du trenger for å lykkes!

Faget setter blant annet søkelys på  

• å tilegne seg større forståelse for og innsikt i problemstillinger knyttet til kommunikasjon på tvers av kulturer 
• å utforske emner som demokrati, medborgerskap og menneskerettigheter i et internasjonalt perspektiv 
• å vise forståelse, selvstendig refleksjon og kritisk tenking i forhold til aktuelle samfunnsdebatter i engelskspråklige land 
• å utvikle en kritisk og utforskende tilnærming til sosiale medier, nyhetsformidling og saksfremstilling 
• å reflektere over innflytelsen til og bruken av det engelske språket i informasjons- og meningsutveksling 
• å utforske et selvvalgt emne ved hjelp av engelskspråklige tekster – og med en kildekritisk tilnærming  
• å utforske ulike aspekter ved FNs bærekraftsmål – ikke minst klimaendringer

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang. 

Engelsk 2 (SPR3031/SPR3032)

Har du lyst til å få en dypere forståelse for konflikter og maktforhold i verden? Vil du lære mer om hvilke drivkrefter som har påvirket verdensutviklingen? Har du lyst til å skaffe deg innsikt i styringssystemer og politiske forhold i den engelskspråklige verden? Vil du lære mer om emner som nasjonalisme og migrasjon? Hva med frihet og likhet – er det viktige rettigheter? Hvis du er interessert i disse emnene, vil Engelsk 2 være et opplagt valg!

I dette faget vil det bl.a. være søkelys på 

• hvordan den engelskspråklige verden har påvirket verdensutviklingen – hvilke drivkrefter som har ført oss dit vi er i dag 
• politiske styringssystemer og maktforhold i den engelskspråklige verden – hvordan påvirkes vi av dette? 
• grunnleggende rettigheter som talefrihet og likhet – er dette rettigheter vi kan ta for gitt? 
• forholdet mellom nasjonalitet og identitet – sett i sammenheng med migrasjonsproblematikk 
• hvordan engelsk litteratur og film kan kaste lys over historiske og dagsaktuelle forhold 
• sammenligne samfunnsmessige og politiske forhold i to engelskspråklige land ut fra historiske sammenhenger 
• utforske et selvvalgt emne ved kritisk bruk av engelskspråklige tekster og andre kilder 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Studietur

Vi har tradisjon for å reise på studietur til London med Engelsk 2. Bli med oss på en gøy, lærerik og innholdsrik tur!

Noe å tenke på:

• Språkrådet har kartlagt hvor stor andel av undervisningen ved fire av Norges største universiteter som gis på engelsk. Særlig på masternivå og i matematisk-naturvitenskapelige fag er engelsk framtredende. 
• På NTNU skjer over halvparten av undervisningen til masterstudenter på engelsk. 
• I matematisk-naturvitenskapelige fag på masternivå ved NTNU blir 75 prosent av undervisningen gitt på engelsk. Ved Universitetet i Sørøst-Norge er tallet 79 prosent. 
• I fag som for eksempel psykologi, biovitenskap, informatikk, geologi og filosofi er nesten 100 % av pensum på engelsk. 
• 67 % av bedriftene i norsk næringsliv benytter engelsk.  
• I de aller fleste bedrifter som benytter engelsk (86 %), må også ansatte utover de som har lederstillinger bruke engelsk skriftlig eller muntlig. 
• 80 % av bedriftene i norsk næringsliv har flere nasjonaliteter blant sine ansatte. 
• De viktigste praktiske konsekvensene av å ha engelsk som offisielt arbeidsspråk er at intern informasjon må formidles på engelsk, og at programmer og systemer i arbeidet er engelske. 
• Helge Holden, professor ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, uttalte i 2021 følgende om betydningen av engelsk: «For første gang har mennesket et felles språk – et lingua franca – som forstås praktisk talt overalt i hele verden. Det er et uvurderlig gode, og betydningen av det kan knapt overvurderes. (…) Dermed har vi en fantastisk mulighet til å utveksle kunnskap med hele verden om alle deler av menneskelig aktivitet.» 

Fremmedspråk legger til rette for at du kan samhandle med og oppleve glede i møte med andre mennesker og kulturer. I en globalisert verden har vi behov for å kommunisere på flere språk.

Hvorfor velge programfag fremmedspråk?

Du blir smartere – forskning viser at hukommelsen din blir bedre og du får større hjernekapasitet av å lære språk.  
Språk åpner dører – du får lettere kontakt med lokalbefolkningen og kan oppleve mye mer når du er på reise.  
Du blir en attraktiv jobbsøker – i nesten alle yrker i dag er det en fordel å kunne flere fremmedspråk   
Du kan tjene mer – i et globalt arbeidsmarked kan det være nødvendig å kunne flere språk for å få de best betalte jobbene i internasjonale selskaper.  
Du blir faktisk flinkere i norsk – du forstår ditt eget språk bedre gjennom å lære andre språk. 
Det er viktig å beherske fremtidens teknologi, men du trenger språk for å gjøre deg forstått. 
Du får oppleve mer gøy – å kunne snakke med flere mennesker, forstå filmer uten undertekst og å kunne hjelpe en turist gir masse selvtillit og er moro.  
Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige utvikling og legge til rette for at de kan samhandle med og oppleve glede i møte med andre mennesker og kulturer. I en globalisert verden har vi behov for å kommunisere på flere språk. Formell og uformell kommunikasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt krever språkkunnskaper og kunnskap om andre kulturer og levesett. Dette gjelder ikke minst i studier og i arbeidslivet. Faget kan bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse.

• Læreplanen i programfaget fremmedspråk er felles for alle språkene.    
• Du får tilleggspoeng hvis du velger fremmedspråk som programfag. 
• Nivå 3 gir status som fordypningsfag over 2 år.
• Du kan velge mellom tysk, fransk og spansk programfag på vg3, hvis det er mange nok søkere.

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Studietur

Hvorfor ikke være sammen med din språkklasse din på studietur og besøke landet hvor språket snakkes? Her bruker du språket hver dag, lærer om kultur, besøker kjente steder og blir kjent med ungdom på din egen alder. I tillegg får du et sosialt og faglig godt læringsutbytte av turen og blir bedre forberedt til eksamen.

Samfunnsøkonomi 1 (SAM3060) 

Samfunnsøkonomi 1 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

I dette faget ser vi på hvilke økonomiske faktorer som kan fortelle oss noe om den økonomiske utviklingen i Norge, Europa og verden. Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt, og videre motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samfunnsøkonomisk forståelse vil gi et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten og foreta økonomiske valg. Du bør velge Samfunnsøkonomi hvis du har interesse for politikk, fordeling og økologi i tillegg til et ønske om videre studier i økonomi. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

• Samfunnsøkonomi 1 er et femtimers fag og tilbys for elever i vg2 og vg3.  
• Tar du faget kan du komme opp i muntlig eksamen.  

Samfunnsøkonomi 2 (SAM3061/3062) 

Samfunnsøkonomi 2 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

I dette faget ser vi på hvilke økonomiske faktorer som kan fortelle oss noe om den økonomiske utviklingen i Norge, Europa og verden. Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt, og videre motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samfunnsøkonomisk forståelse vil gi et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten og foreta økonomiske valg. Du bør velge Samfunnsøkonomi hvis du har interesse for politikk, fordeling og økologi i tillegg til et ønske om videre studier i økonomi. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

• Samfunnsøkonomi 2 er et femtimers fag og tilbys for elever i vg3.  
• Sammen med Samfunnsøkonomi 1 oppnår du full fordypning i faget. 
• Tar du faget kan du komme opp i muntlig og skriftlig eksamen.  

Samfunnsgeografi (SAM3053) 

I samfunnsgeografi arbeider du videre med tema fra fellesfagene geografi og samfunnskunnskap  

Samfunnsgeografisk metode og teknologi 

Utforske og presentere hvordan samfunnet er utformet på ulike geografiske nivåer ved hjelp av feltarbeid og samfunnsgeografiske verktøy.  

Befolkning og geografisk mobilitet  

Sammenhenger mellom befolkningsutvikling og økonomiske, sosiale og politiske sider ved samfunnsutviklingen. Hvordan befolkning og geografisk mobilitet endrer seg, konsekvenser av flyttemønstre for bosetting og næringsvirksomhet, og ulike utfordringer knyttet til dette. 

Planlegging og ressursforvaltning 

Hvordan vi planlegger samfunn og arealer for framtiden. Hvilke naturgitte og menneskeskapte ressurser har ulike samfunn, hvordan blir disse ressursene brukt og hvilken betydning har dette for levemåte, levestandard og livskvalitet. 

Globalisering og bærekraftig utvikling 

Forstå hvordan ulike samfunn har blitt og er knyttet sammen i et globalt system der makt og ressurser er svært ulikt fordelt, se verden i sammenheng og hvordan holdninger til miljø- og utviklingsspørsmål endrer seg. Vi ser på sosiale, miljømessige og økonomiske aspektene ved bærekraftig utvikling og ulike handlingsalternativ. 

Markedsføring og ledelse 1 (SAM3045) 

Markedsføring og ledelse 1 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

Markedsføring og ledelse har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger og oppgave, legges det til rette for å utvikle evnen til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. Markedsføring og ledelse dreier seg i stor grad om bedrifters markedsføring og salgsstrategier, samt ledelse. Pensumet i markedsføring og ledelse 1 konsentrerer seg mest om markedsplanen, og i markedsføring og ledelse 2 vil man jobbe enda grundigere med markedsplanen.  

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

• Markedsføring og ledelse 1 er et femtimers fag og tilbys for elever i vg2.  
• Sammen med Markedsføring og ledelse 1 oppnår du full fordypning i faget. 
• Tar du faget kan du komme opp i muntlig eksamen.  

Markedsføring og ledelse 2 (SAM3046) 

Markedsføring og ledelse 2 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

Markedsføring og ledelse har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger og oppgave, legges det til rette for å utvikle evnen til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

• Markedsføring og ledelse 2 er et femtimers fag og tilbys for elever i vg3.  
• Sammen med Markedsføring og ledelse 1 oppnår du full fordypning i faget. 
• Tar du faget kan du komme opp i muntlig og skriftlig eksamen.  

Psykologi 1 (SAM3072) 

Psykologi 1 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

Programfaget skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. 

Programfaget skal bidra til å utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre skal det bidra til kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning. Opplæringen skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns - og yrkesliv og for videre studier.  

Kunnskap om psykologi er viktig og nyttig i mange sammenhenger der en ønsker å forstå mennesker og hvordan vi samhandler. Dette programfaget gir en innføring i sentrale psykologiske temaer som læring, utvikling, personlighet, nervesystemets oppbygning og stress. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

Psykologi 1 er et femtimers fag og tilbys for elever i vg2.  

Tar du faget kan du komme opp i muntlig eksamen.  

Psykologi 2 (SAM3073) 

Psykologi 2 er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

Programfaget Psykologi 2 er en videreføring av faget Psykologi 1. Faget gir en grundig innføring i ulike psykologiske emner, og målet med faget er å sette deg i stand til å anvende psykologi på en faglig måte når du snakker eller skriver om menneskers tanker, følelser og atferd. En viktig ferdighet vil være å se helheten og sammenhengene i faget psykologi: trekke linjer, sammenlikne og se at de ulike psykologiske teoriene kan anvendes på ulike områder i studiet av menneskelig atferd og mentale prosesser. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

Psykologi 2 er et femtimers fag og tilbys for elever i vg3.  

Sammen med Psykologi 1 oppnår du full fordypning i faget. 

Tar du faget kan du komme opp i muntlig og skriftlig eksamen.  

Medie- og informasjons-kunnskap 1 (SAM3048)

Forkunnskaper: Ingen

Timer: 5 timer: 4 timer hver uke + 2 fagdager hvert semester

Eksamensform: Trekk til muntlig eksamen

Faget handler om:
 Mik handler om å utforske det moderne mediesamfunnet gjennom praktisk arbeid og faglige refleksjoner. Hva kjennetegner det moderne mediesamfunnet? Hva er sammenhengen mellom mediene og demokratiet? Hvordan er ulike medietekster satt sammen og hvordan påvirker de både individ og samfunn?  Faget handler også om å utforske egen kreativitet og skaperevne.

Faget har fire kjerneelement:

·       Mediebevissthet. Her jobber vi med hvordan spesielt ungdom bruker mediene og hvordan mediene påvirker oss. Elevene lærer kommunikasjonsmodeller, og de produserer selv ulike påvirkningstekster

·       Mediefortellinger. Her lærer elevene hvordan ulike medietekster er bygget opp og hvordan de virker på publikum. Vi analyserer hvordan bruk av virkemidler skaper ulik tolkning og ulike sjangre, og elevene lærer å bruke dette videre i egne medieproduksjoner. Vi lager f.eks “Hollywoodfilm”

·       Journalistikk. Vi jobber med hvordan journalistikk er bygget opp og hvilken rolle den spiller i samfunnet. Elevene lærer å produsere ulike journalistiske medietekster, både nettavis-saker og journalistikk i sosiale medier

·       Innovasjon og medieutvikling. Her jobber vi med hvilken rolle mediene spiller i det norske demokratiet. Vi utforsker moderne medieteknologi og prøver å spå fremtiden ved å designe idéer til medier 10/20/50 år frem i tid, og reflektere over rollen de vil spille i det fremtidige samfunnet

Undervisningspraksis og vurderingssituasjoner:

·       Utforskende arbeid og medieproduksjon skal gi elevene forståelse av sammenhengen mellom teoretiske og praktiske sider ved faget. Til hvert emne gjør vi ulike praktiske prosjekt og reflekterer i etterkant. Undervisningen er variert med både tradisjonell fagjobbing, praktisk arbeid. Dere utvikler kompetanse gjennom “prøving og feiling” og lærer å utforske uten fasit 

·       Variert vurdering: både praktisk arbeid, presentasjoner med utgangspunkt i praktisk arbeid, fagsamtaler og refleksjonsskriving. Vi har ikke “vanlige” prøver i dette faget.

Hvorfor velge dette faget?
 Hvis du ønsker å utvikle kreativitet og skaperevne er dette faget for deg. Du lærer å produsere medietekster, og kommuniserer til ulike målgrupper - dette er nyttig i de fleste jobber. I tillegg vil det å utforske uten fasit lære deg å takle det ukjente og å tenke utenfor boksen – dette er kompetanse for fremtiden!

Medie- og informasjons-kunnskap 2 (SAM3049)

Forkunnskap: Ingen, men faget bygger delvis på mik 1

Timer: 5 timer: 4 timer hver uke + 2 fagdager hvert semestre
 Eksamensform: Du kan trekkes ut til enten sentralgitt skriftlig eksamen, eller lokalgitt muntlig-praktisk

Faget handler om: Se introduksjonen for mik1

·       Mediebevissthet: Her går vi dypere inn i tema mediemakt og forholdet mellom mediebruker og medieteksten. Vi jobber også med mediemakt i et internasjonalt perspektiv, bl.a hvordan de store teknologigigantene opererer.

·       Mediefortellinger: Her jobber vi mye med internasjonal filmhistorie og filmretninger. Vi har et stort filmprosjekt der elevene lager kortfilm, enten fiksjon eller dokumentar

·       Journalistikk: Her jobber vi med internasjonal nyhetsformidling. Vi jobber også grundigere med endringer i journalistikk de siste 20-30 årene, og konsekvenser av endringene. Av praktisk arbeid gjør vi bl.a. et stort gravejournalistikk-prosjekt

·       Innovasjon og medieutvikling: Vi jobber med sammenhengen mellom mediesystemer, demokrati og ytringsfrihet internasjonalt. Vi gjør også prosjekter der vi utforsker ny medieteknologi, bl.a KI

 Undervisningspraksis og vurderingssituasjoner: Se under mik1. I Mik 2 gjør vi også praktisk arbeid til hvert tema, disse praktiske prosjektene er gjerne større i mik2. Siden elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen jobber vi også med å bygge opp og skrive mediefaglige tekster.

 Hvorfor velge dette faget: Se under mik 1

Sosiologi og sosialantropologi (SAM3054) 

Sosiologi og sosialantropologi er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 

Sosiologi er kort fortalt studiet av mennesker i samfunn, og sosialantropologi fokuserer på forskjeller og likheter mellom kulturer og samfunn. Faget viderefører og gir fordypning i noen av emnene du kjenner fra samfunnsfag på vg1. Faget tar også opp aktuelle saker som preger mediebildet.  

Sosiologi og sosialantropologi skal gi basiskunnskaper om samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid, samt gi innsikt i makt- og fordelingsspørsmål. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

• Sosiologi og sosialantropologi er et femtimers fag og tilbys for elever i vg2. 
• Sammen med Politikk og menneskerettigheter, sosialkunnskap eller samfunnsgeografi oppnår du full fordypning i faget. 
• Tar du faget kan du komme opp i muntlig eksamen.  

Politikk og menneskerettigheter (SAM3055) 

Politikk og menneskerettigheter er et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. Faget vil gi deg en grunnleggende kjennskap til norsk og internasjonal politikk, og om demokratiske prinsipper og hvordan disse praktiseres i Norge og andre land.    

Politikk og menneskerettigheter gir de nødvendige verktøyene til å gå bak nyhetsbildet og analysere aktuelle nasjonale og internasjonale hendelser. Du vil få god trening i det å skrive fagartikkel, det å kunne diskutere ut fra ulike perspektiver og det å jobbe i grupper. Det gjør faget nyttig både til å svare godt på eksamensoppgaver, samtidig som det gir deg kompetanse i å kunne argumentere overbevisende på andre arenaer, noe du vil kunne bruke lenge etter at kurset er ferdig. Dette er god trening til mange ulike utdannelser på universiteter og høyskoler. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

• Politikk og menneskerettigheter er et femtimers fag og tilbys for elever i vg3. 
• Tar du faget kan du komme opp i enten skriftlig eller muntlig eksamen.  

Biologi

Menneskene har alltid vært avhengige av kunnskaper om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det som skjer på mikronivå inni cellene, til samspillet i økosystemene på jordkloden 

Faget inneholder blant annet: 

• Forsøk og ekskursjoner 
• Disseksjoner og mikroskopering 
• Oppbygningen av ulike organismer 
• Etiske dilemmaer knyttet til bioteknologi 

Du trenger ikke å ha Biologi 1 for å velge Biologi 2 

Biologi 1 (REA3035) 

Biologi 1 er både et teoretisk og praktisk fag. Det vil inngå en del øvelser knyttet til de ulike områdene, samt feltarbeid. 

Biologi 1 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning 

Biologi 2 (REA3036) 

Biologi 2 er både et teoretisk og praktisk fag. Det vil inngå en del øvelser knyttet til de ulike områdene, samt feltarbeid. En ekskursjon med overnattinger i felten er obligatorisk. Vågsbygd vgs gjennomfører normalt dette tidlig i skoleåret i form av ekskursjon til Hovden. 

Biologi 2 inneholder ganske mye biokjemi, og det vil derfor være en fordel å ha fullført Kjemi 1 før du tar Biologi 2. 

Biologi 2 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning 

Fysikk

Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Videre dreier det seg om bruk av matematikk til å beskrive fenomener og forutsi hvordan et system vil oppføre seg i framtiden. 

Det er ofte krav om fysikk, sammen med matematikk, for opptak til høyere studier som har krav om spesiell studiekompetanse.

Fysikk 1 (REA3038) 

Fysikk 1 er beregnet på elever som har interesse for lovmessighet i naturen, og som ønsker et faglig grunnlag for videre studier innen realfag. Du bør velge matematikk R1 sammen med Fysikk 1, da disse fagene gir god støtte til hverandre. 

Fysikk 1 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning.

Fysikk 2 (REA3039) 

Fysikk 2 forutsetter at du har gjennomført Fysikk 1. Fysikk 2 er beregnet på elever som ønsker solide forkunnskaper i fysikk med tanke på ingeniørstudier eller andre relaterte realfagsstudier. 

Fysikk 2 gir 1,0 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning.

Informasjonsteknologi 1 (REA3048)

Informasjonsteknologi 1 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning.

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Dette lærer du:

• Nettsider: Du lærer å lage din egen nettside og designe ditt eget utseende.
• Datalagring: Hver gang du bruker gjestebøker, nettbutikker, Facebook og andre sosiale medier blir informasjon lagret.
• Algoritmer: Du lærer ulik problemløsning med programmering.
• Digital samtid: Hvordan virker en datamaskin? Hvordan kommuniserer datamaskiner på nett? Hvilken betydning har IT i samfunnet i dag? Hvilke regler gjelder for datakommunikasjon?

Informasjonsteknologi 2 (REA3049)

Det er mulig å velge IT2 uten å ha IT1 først.

Vi bruker HTML5 i Informasjonsteknologi 2 slik at det du lager i faget vil virke både på nettbrett, smart-telefoner og PC-er.

Dette lærer du:

• Programmering: JavaScript er språket vi bruker til programmering.
• Multimedia: Multimedia er tekst, bilder, lyd, filmer og animasjoner. Du vil lære redigering av bilder, lyd og filmer. Du vil også lære å lage enkle animasjoner. Men viktigst av alt vil du lære å legge multimedier på nettsider og styre disse ved hjelp av programmeringskoder i JavaScript.
• Systemutvikling: For å programmere større programmer, trengs det en strategi, det er det systemutvikling går ut på.
• Informasjonsteknologi 2 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning.
• Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Kjemi

Faget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kompetanse som er nødvendige for å kunne søke på studier som f.eks. medisin. Programfaget skal også gi den enkelte bedre forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. 

Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid.  

Faget inneholder blant annet:

• Periodesystemet 
• Oppbygging av kjemiske stoffer 
• Analysemetoder 
• Næringsstoffer 
• Reaksjoner i cellene

Kjemi 1 (REA3045)

Kjemi 1 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning.

Kjemi 2 (REA3046)

Faget bygger på Kjemi 1. Kjemi 2 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning 

Matematikk  

Matematikk er et viktig redskapsfag innen blant annet andre realfag og økonomi. 
I tillegg er faget spennende i seg selv, og historien er full av eksempler på matematikk som er utviklet av nysgjerrighet og senere har kommet til praktisk anvendelse. Våre elever deltar i den årlige Abelkonkurransen (“matematikk-OL").  

Du kan velge mellom to programfag i matematikk: 

• Matematikk for realfag (R1, R2)  

Matematikk for realfag “R-matematikk” 

Dette er de mest avanserte matematikkursene som tilbys i videregående skole, og er i første rekke tenkt for de som har ønske om spesiell studiekompetanse for å ta høyere utdanning innen realfag. Det er mange studier som krever R1, og noen som også krever R2.  

Matematikk R1 (REA3056) 

Faget bygger på 1T og er beregnet på elever som ønsker spesiell studiekompetanse innen matematikk og andre realfag. Kurset kan også være aktuelt for elever som vil studere økonomi.  

Matematikk R1 gir 0,5 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning. 

Matematikk R2 (REA3058) 

Faget bygger på R1 og er beregnet på elever som ønsker å være maksimalt godt forberedt til studier som inneholder mye matematikk. 

Matematikk R2 gir 1,0 realfagspoeng ved innsøking til høyere utdanning. 

Breddeidrett (IDR6-02)

Breddeidrett er faget for deg som er glad i idrett og liker å holde på med varierte aktiviteter. Som navnet tilsier, handler det her ikke om spissing innenfor én idrett, men det du kan tilegne deg kunnskaper og ferdigheter innen mange ulike idrettsaktiviteter. Du vil få mange timer med ulike former for ball, men også mye basistrening og andre treningsformer. Vi fokuserer både på lagidretter og individuelle idrettsaktiviteter. Helsefremmende og skadeforebyggende trening er sentrale stikkord. 

Opplæringen i faget skal gi elevene mulighet til å utvikle fysiske, psykiske og koordinative egenskaper gjennom bred og allsidig bevegelseserfaring. Faget skal gi den enkelte opplevelser, glede, mestring og utfordringer både individuelt og i sosiale felleskap. Elevene skal utvikle kompetanse om hvordan de kan fremme sin egen helse og drive skadeforebyggende trening. Opplæringen skal også være med på å motivere elevene til å holde ved like en fysisk aktiv livsstil etter endt skolegang.

Programfaget breddeidrett skal legge til rette for at eleven kan utvikle ferdigheter i varierte aktiviteter. Aktivitetene må være egnet til å motivere den enkelte. Opplæringen skal også utvikle elevenes evne til å skape gode relasjoner og bidra til god helse og trivsel for den enkelte elev.

Elever vil gjennom Breddetilbudet utvikle evnen, viljen og lysten til å bli slitne når de trener. Elever som velger faget, opplever det som et verdifullt avbrekk i en ellers teoretisk skolehverdag.

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering 

Breddeidrett er et femtimers programfag som vi tilbyr på alle trinn. Fire av timene ligger fast på timeplanen, mens den siste benyttes til fagdager, turer og egentrening. 

Stikkord for faget: bredt utvalg av aktiviteter, ferdighetsutvikling, basistrening, samarbeid, fair play, helse, skadeforebygging, lek og trivsel. Innholdet er nokså likt for hvert år, men det legges opp til progresjon og et økt nivå av refleksjon. Velger du breddeidrett i flere år vil du kunne oppnå mer mestring og skaffe deg bedre forutsetninger til å fremme din egen helse.  

Fagene

• Breddeidrett 1 (IDR3004) kan du velge i vg1, vg2 og vg3.  
• Breddeidrett 2 (IDR3005) kan du velge i vg2 og vg3 dersom du har tatt breddeidrett 1.  
• Breddeidrett 3 (IDR3006) kan du velge i vg3 dersom du har tatt breddeidrett 1 og 2.  

Friluftsliv (IDR3019) 

Friluftsliv er faget for deg som er glad i å være ute og som ønsker en annerledes skolehverdag. I programfaget friluftsliv får du relevant erfaring knyttet til turer og aktiviteter i ulike naturmiljøer til ulike årstider. Faget består i hovedsak av turer og ekskursjoner, men i tillegg vil det også bli gjennomgått relevant teori og faglig fordypning i forkant og etterkant av hver tur. I faget blir det blir lagt opp til lengre turer med flere overnattinger, samt kortere dagsturer.  

Sentralt i faget er elevenes utvikling av kompetanse gjennom å planlegge og gjennomføre et bredt spekter av ulike typer friluftsliv, til ulike årstider og naturmiljøer. Eksempler på turer og aktiviteter som kan bli gjennomført i faget er vintertur med overnatting i telt og snøhule, fotturer i høyfjellet, toppturer, kanotur eller turer med fokus på jakt og fiske. Hovedfokuset i faget er at du som elev skal tilegne deg nødvendige ferdigheter til å selv kunne planlegge og gjennomføre et sikkert og bærekraftig friluftsliv. 

Som for skolens øvrige programfag, er det en forutsetning at det er nok elever som velger faget for å sette det i gang.

Organisering  

• Friluftsliv er et femtimersfag og tilbys til elever i vg2 og vg3.  
• De fleste av timene i faget benyttes til fagdager, turer og ekskursjoner. Resten av timene ligger fast på timeplanen og blir brukt til teori, planlegging og vurdering av turene.  
• Tar du faget kan du komme opp i muntlig eksamen.